Livet i seg selv kan være ganske vanskelig,
du kan ha problemer hjemme, på skolen, venner alt kan være noe.
jeg har hatt en ganske tung oppvekst. jeg har bodd i over 6-7 forskjellige fosterhjem og ungdomshjemm.
jeg har da måttet bytte skole ganske mye. som da var veldig tungt. det var vanskelig for meg og snakke, få nye venner eller venner i det hele tatt. første gang jeg flyttet var til en fosterfamilie. jeg likte meg ikke der. jeg trivdest ikke og jeg følte meg brukt. husker ikke hvor gammel jeg var desverre. jeg kan heller ikke fortelle mye om dette hjemmet fordi det var så mye som kjedde der som ikke er lovlig og gjøre mot et barn. jeg tryglet og bad til barneværnet om å flytte men de hørte ikke på meg. jeg måtte til slutt slå til drastisk og det gjorde jeg, så jeg ble kastet ut.
da flyttet jeg sammen med min mor for en periode, til at hun fant ut av at hun skulle til oslo på oprasjon for en helg. en helg ble raskt til 1 år.. i det året bodde jeg sammen med min far. min kjære far og jeg klarte alt ting. vi var som jeg hadde det bra. mamma kom til bake etter at jeg tvang hun med meg. etter det flyttet jeg til et internat med min mor for og få løst problemene som vi to hadde. livet virket perfekt da men etter vi var ferdig der raste det sammen igjenn. vi er glade i hverandre men det er bare ikke noen som passer sammen. desverre. livet mitt fram til jeg ble 15 sugde.
når jeg var 15 flyttet jeg til ungdomshjem nr 2. og dette var på fauske, her fikk jeg venner. gode venner. som jeg fortsat elsker. de var der for meg dag ut og dag inn. Stig han var den nærmeste av de alle. <3
jeg savner det når vi dro til Sentrum for og gjøre ugang. hehe. ligge på gulvet inne på kjøpesentret for å titte opp i tak speilet var koselig:)
sellom jeg har opplevd mye vanskelige ting har jeg og hat noen tilfeller hvor ingen ting kunne bli bedre. sån som mitt år i Fauske. hærlig<3 på ungdomshjemmet var det veldig mye forskjellige ungdomer. men de hadde noe som jeg ikke hadde og det var at dem var der for en grund, jeg var der fordi jeg ikke kunne bo hjemme. ikke fordi jeg hadde ruset meg eller gjort noe andet dårlig.
her ble jeg godt likt av de voksene. men ikke like godt av ungdommene. jeg fik god kontakt med noen men ikke alle. det kjønner jeg når man er rundt 14 ungdommer med forskjellige grunder til at de er der som bor sammen. siden jeg var der pg jeg ikke kunne bo hjemme var jeg snill og grei, gjorde ikke noe gærlig og bare gjorde det de voksene sa jeg skulle. så i alder av 15 år fikk jeg flytte i kjeller leilighetetn. noe som alle misunte. jeg var jo ikke den elste men en av de eneste som fikk bo for seg selv. alle var sjalu å jeg elsket det:D
jeg flyttet etter det til en ny fosterfamilie. ikke helt stas der, der slet jeg med å få venner. 1 år gikk jeg og bare så skummel ut i koridorene på skolen. ingen på skolen gjorde ugang, jeg startet mitt eget røyke hjørne for jeg var den eneste som røyket. alle var skeptisk på meg, hehe selfølgelig kjønner jeg det. her kommer lille søte meg trampene gjennom koridorene på skolen med langdt svart hår, skinnfrak militær boots, svart rundt øynene, tatoveringer og piercinger. jeg fikk masse øyne på meg. det var mange som ikke turte og se noe serlig på meg og. hvis jeg kom så kunne de velge og snu eller gå en helt anen ommvei. sån var det i 1 år.
da gikk jeg 10 klassen. det året gjorde jeg ikke noe bra på skolen. karakterene lå på 1 og 2. så jeg måtte da gå 10 klassen på nytt. jeg var den første på over 35 år som hadde gjort det. om jeg følte meg bra kul da? nei. men jeg ble lagdt merke til mere da. da skulle folk snakke med meg og ha kontakt, for da var jeg plutselig den elste på skolen og den kuleste. alle forgudet meg, fikk tillogmed en deg oppkaldt etter meg. det var gøy.
i mellom tiden som jeg bodde hos denne fosterfamilien bodde jeg hos en ny familie, det var når den 1 familien trenkte fri fra meg sendte de meg til en anen. jeg var som en sprettball mye faen skap foregikk dem åra. jeg flyttet etterhvert derfra og. da flyttet jeg til min kusine, bodde der nermere et halvt år. barneværnet ville ikke ha meg boende hos min kusine, mye av det var fordi jeg ikke ville gå skole, jeg ville ikke jobbe jeg ville ikke noe. så de flyttet meg til enda et nytt ungdomshjem.
der var jeg igjenn den elste. jeg begynte og jobbe når jeg bodde der. det likte jeg. men siden jeg var elst i denne ungdomshjemmet så var det veldig mye bråk og slikt fra de andre som var mye mindre en mig, de skulle være kule og rasere hele rommet sitt natten lang, stikke av og rope på de våksene, banke på døra mi osv. dette var taklet jeg ikke. så når dem hadde sine raseriannfall etter leggetid gikk jeg bestandig ned til nattevakten for og snakke. jeg fikk flere ganger dra til en veninne for og sove der siden jeg skulle på jobb dagen etter på. det er noe som ingen har fått lov til før.
jeg bodde der i 1 år og jeg jobbet og slet. etter det fikk jeg flytte i noe som kalles internat familie. det betyr at du bor i egen leilighet i et hus til en familie som skal vite hva du gjør og hjelpe deg hvis du trenger noe. det var deilig og kunne plutselig ha privatliv. deilig og dra på jobb uten og være trøtt. jeg ble ofte invitert opp til middag av familien. og dem hjalp meg til og stå opp. kl 6 hver morgen banket de på døra mi og spurte om jeg var våken. det var jeg som regel. der bodde jeg ikke lenge men jeg bodde der til jeg ble 18 år.
rett etter jeg fylte 18 flytet jeg nesten spontant til min far i fredrikstad, det jeg kansje ikke har fortalt er at min barndom var i nordnorge og lofoten. før jeg flyttet til fr.stad bodde jeg i Harstad. nå bor jeg i fredrikstad og jeg angrer ikke på at jeg flyttet, men jeg flyttet fra veldig mange gode venner.</3 så når jeg flyttet ned hit bodde jeg da alså hos min far. jeg bodde der til i sommer når jeg fik ordnet meg en leilighet. nå går jeg på 2vgs blomsterdekoratør jeg er forlovet og har fått en kjempe nydelig pusekatt. sellom jeg har hatt det tøft og ikke ville levet mer så har jeg klart det. jeg har klart og bli lykkelig og glad. det er mange som desverre gir opp, jeg gjorde det mange ganger men som dere leser så har jeg lyktest til slutt:) jeg håper på et godt å lykkelig liv frammover. nå har jeg delt lit av min livs historie. dette var ikke alt. men da blir det for mye å skrive å allerde er det mye å lese.
Gi ikke opp, det kommer altid noe godt.!
komenter gjærne:)
-Mirjam-
